Tønsbergs historie
Sist oppdatert:Tønsberg er Norges eldste by, grunnlagt i vikingtiden.
Snorre Sturlason nevner i sagaen om Harald Hårfagre at kjøpstaden Tønsberg eksisterte før slaget ved Hafrsfjord i år 872. Ut fra denne tidsangivelsen ble byens 1000-års jubileum feiret i 1871.
Arkeologiske utgravninger i 1904 brakte frem historiens største og rikeste funn fra vikingtiden – det praktfulle Osebergskipet, gravlagt år 834 like øst for Tønsberg sentrum. I dag kan du oppleve en nøyaktig kopi av det berømte skipet på Vikingodden. Det originale skipet med dets innhold står utstilt på Vikingmuseet i Oslo.

I Middelalderen var Tønsberg et maktsentrum. Tunsberghus, kirker, klostre og grevskapet har preget byen. Slottsfjellet har en lang og spennende historie, og har i dag den største ruinparken i Norden, ruiner etter Tunsberghus festning, bygget av kong Håkon Håkonsson på 1300-tallet
Tønsbergs landemerke Slottsfjellstårnet sto ferdig i 1888, og symboliserer Slottsfjellsområdets tilknytning til middelalderen. Tårnet er 17 meter høyt og har en fantastisk utsikt fra toppen.
Ved siden av å være en handels- og sjøfartsby siden vikingtiden er Tønsberg kjent som hansabyen og hvalfangstbyen.
Kongenes by
Fra naturens side lå forholdene til rette for en bosetting ved det trange sundet mellom Nøtterøy og fastlandet. Kongen selv eller hans ombudsmann holdt til på vikingtidens kongsgård Sæheimr, i dag Jarlsberg Hovedgård, og på gården Haugar, som kan regnes som Tønsbergs fødested. Haugar ble setet for Haugating, tingstedet for Vestfold.

Kong Olav, som var overkonge i Viken, og kong Sigrød, som var konge i Trøndelagen skal begge ha falt i slaget på Haugar mot broren kong Eirik Blodøks, og gravlagt på stedet. Enda en av sønnene til kong Harald Hårfagre, Bjørn Farmann ble drept her av kong Eirik Blodøks og regnes gravlagt i Tønsberg.
Kong Bjørn Farmann skal ha drevet handel med mange land, og har hatt stor betydning for byens vekst. I tillegg til Oseberghaugen nordøst for sentrum, ligger Farmannshaugen på jordet sydvest for Jarlsberg Hovedgård. Det er flere markerte Dronninggraver, kongegraver og vikinggraver i sentrum og omegn.
Kristendommen kom på slutten av 900-tallet, og den første kirken i fylket, antageligvis en trekirke ble reist på kongsgården Sæheimr. Allerede på 1100-1200 tallet hadde byen flere kirker bygget av stein.
Middelalderen
I begivenhetens sentrum står Slottsfjellet – det 63 meter høye fjellet med stupbratte sider. Borgen på Slottsfjellet var i sentrum for kongemakt og landets administrasjon i flere perioder under middelalderen.
Borgen var Nordens største middelalderborg på 1300-tallet, bygget av kong Håkon Håkonsson. Rundt fjellet slynget det seg en høy ringmur med vakttårn og kasteller, og på berget lå Sankt Mikaelskirken, kongshallen Breidastova og det opprinnelige hovedtårnet – som trolig var både større og flottere enn dagens tårn.
Fjellet var som skapt for et borganlegg i utrygge tider da gamle Tunsberg – Norges viktigste flåtehavn i øst – vokste frem, og maktkampene mellom Norges mange konger herjet landet. Mye spennende Norgeshistorie ble skrevet på Slottsfjellet, eller Mikkelsberg, som det en gang het.
Her har kjente norske middelalderkonger og -prinsesser giftet seg, og maktkamper mellom baglerne og birkebeinerne utspilt seg. Festningen ble ødelagt i 1503. I en brann i 1536 ble mesteparten av Tønsberg jevnet med jorden.
Hansabyen
Tønsberg var en av Norges 3 hansabyer med eget hansakontor fra 1250-1530, og hadde mest handelsforbindelse med Rostock, Wismar og Stralsund.
Sjøfartsbyen
1600- og 1700-tallet var preget av hollendernes og englendernes herredømme på havet og trelasthandelens betydning. Byens rederivirksomhet økte, og i 1806 var Tønsberg landets tredje største sjøfartsby. Oppsvinget i sjøfarten dannet grunnlaget for etablering av flere skipsverft og industri som Tønsberg Reperbane, grunnlagt av Mathias Foyn.
I 1807 kom nye kriser med Danmark/Norges inntreden i Napoleonskrigene. Tønsberg tolldistrikt hadde landets største flåte basert på trelast omkring 1850. Seilskutenes storhetstid firedoblet Tønsbergs tonnasje, og alle verdenshav ble «tumleplass» for byens skuter.
Verdens største enkeltmanns rederi ble grunnlagt av Morten Wilhelm Wilhelmsen fra Tønsberg i 1861. Halfdan Wilhelmsen og Tjømerederen Otto Thoresen var pionérer for omlegging fra seilskuter til dampskip, og i 1870-årene lanseres det første praktisk brukbare tankskip av Nøtterøykapteinen Even Tollefsen.
Hos Tønsberg Sjømannsforening og Tønsberg Sjøfartshistoriske Senter kan du lære mer om sjøfartsbyen.
Hvalfangsttiden
I 1850-årene økte velstanden i distriktet takket være gode internasjonale konjunkturer for skipsfart. En ny næring, selfangst begynte å gi inntekter til byen. I 1847 sendte Svend Foyn selfangeren «Haabet» av sted til ishavet. Flere fulgte etter, og dette viste seg å bli lønnsomt. I 1860-årene ble konkurransen hard, og
Foyn bygget verdens første dampdrevne hvalbåt «Spes & Fides» i 1863. I baugen ble det montert en granatharpun-kanon som han fikk patent på i 1870, noe som innebar fangstmonopol på blåhval, finnhval og seihval de neste 10 år. Da perioden utløp ble det etablert nye hvalfangstselskap spesielt i Tønsberg, men også i Sandefjord.
I Vadsø hadde Foyn bygget sin første stasjon for bearbeidelse av fangsten, og Finnmarkskysten ble sentrum for denne type ishavsfangst inntil fangstforbudet i 1904. Og i 1905 startet ekspedisjoner til Antarktis. På dette området fikk Tønsberg en konkurrent og viktig samarbeidspartner i nabobyen Sandefjord. I 1928 stiftet Anders Jahre, Anton von der Lippe og Svend Foyn Bruun selskapene Kosmos, Pelagos og Antarctic.
Fangst-skutene til de to siste selskapene var hjemmehørende i Tønsberg. Da Svend Foyn døde i 1894, var han Tønsbergs rikeste mann. Foyn testamenterte mye av sin formue til misjonen, og etterlater seg mange spor i Tønsberg.

Restaurering av brygga
Etter å ha ligget brakk i mange år, ble brygga og de gamle sjøbodene restaurert i årene 1978-80. I dag er dette Tønsbergs sommerpromenade med et yrende liv med uterestauranter og gjestebrygge i maritime omgivelser. På Slottsfjellsmuseet kan du lære mer om byens rike historie.
Tønsberg kommune
Tønsberg kommune besto fram til 1988 kun av selve Tønsberg by og hadde 8896 innbyggere, men ble slått sammen med omlandskommunen Sem med sine 21 948 innbyggere. I forbindelse med Solberg-regjeringas kommunereform ble også Re kommune og Vear i Stokke overført til Tønsberg fra 1. januar 2020. Kommunen hadde i 2019 et innbyggertall på 55 706.
