Sandefjords historie

Sandefjord er en tradisjonsrik sjøfarts- og kulturby med storslåtte minner fra de tre historiske epokene: vikingtiden, kurbadtiden og hvalfangstperioden.

Selve navnet Sandefjord stammer fra gården Sandar som lå innerst i fjorden. Sandefjord var ladested under kjøpstaden Larvik, før stedet i 1845 ble kjøpstad. På den tiden bodde det 749 personer i Sandefjord.

Sentrum bestod i hovedsak av to gater med bebyggelse under Oddefjell (Preståsen). Det bodde 80 barn i skolepliktig alder i byen, med kun én lærer og ett klasserom. Det fantes ikke sykehus, men to værelser og fire senger ble holdt ferdige i byens fattighus i tilfelle kolera.

Årene 1845 til 1875 ble oppgangstider for Sandefjord, som for hele landet. Mye trelast og andre varer ble utskipet herfra, og byens rederstand økte. Natt til 16. mars 1900 brant store deler av byens sentrum ned i en voldsom brann. Under gjenoppbyggingen ble gatene regulert og nye gatenavn innført.

Vikingtiden

Vikingene levde her i området rundt Oslofjorden for omtrent 1000 år siden. I Sandefjord finnes det tydelige spor og mange minner etter dem. Du kan også finne tydelige spor etter enda tidligere bosettere. Funnet av Gokstadskipet og utgravninger på Heimdal er blant sannhetsvitnene til vikingenes storhetstid i området.

Det kjente Gokstadskipet ble gravd ut i 1880 i den såkalte «Kongshaugen». Haugen er en av de største gravhaugene i landet og her fant de skipet med laftet gravkammer, senger, telt, kokekar, seletøy, krigsutstyr, tolv hester, seks hunder og en påfugl. Midt i gravkammeret lå noen mannebein og en hodeskalle, noe man lenge trodde var rester etter kong Olav Geirstadalv, som tilhørte den øst-svenske kongsætten «ynglingene».

Under vikingtiden gikk fjorden over to meter høyere enn i dag, og da Olav Geirstadalv ble gravlagt i skipet sitt rundt år 900, gikk vannet mye nærmere gravhaugen. Både Vesterøya og Østerøya var uten landforbindelse, og skipsleden mellom Tønsbergsfjorden og Sandefjordsfjorden gikk via en indre led.

Funnene fra Gokstadskipet er stilt ut i Vikingskiphuset på Bygdøy i Oslo. I dag finnes en tro kopi av Gokstadskipet, Gaia, på Gokstad Kystlag. 

Kurbadtiden

Sandefjord ble kjent ute i Europa midt på 1800-tallet som kurbadby, og badets renommé gjorde også distriktet til et populært feriemål. Sandefjord svovl- og søbad ble etablert av Dr. Heinrich A. Thaulow i 1837.

Det å ligge ved badet var en sosial begivenhet, men badet var først og fremst en medisinsk institusjon for behandling av reumatiske lidelser. Kurmidlene som ble brukt i badet omfattet blant annet svovelvann, gytje og brennmaneter, og kurgjestene drakk sine glass svovelvann ved svovelbrønnen hver morgen.

Blant badegjestene var både kongelige og store kulturpersonligheter, og badet ble drevet helt frem til 2. verdenskrig. I dag er badebygningen restaurert og blir brukt som kulturhus og aktivitetssenter.

Hvalfangsttiden

Sandefjords historie er uløselig knyttet til hvalfangsten, hvor byen hadde en sentral plass internasjonalt. Virksomheten var på sitt høyeste i 1954 da så mange som 2.800 mann fra distriktet hadde hyre på hvalfangst; bl.a. på hvalbåt, flytende kokeri i Sørishavet eller på hvalfangststasjon på en av øyene i Antarktis.

Eventyret startet allerede i 1850-årene når skuter fra Sandefjord drev sel- og hvalfangst langs Finnmarkskysten. I 1905 gikk den første av svært mange ekspedisjoner – med kokerier og hvalbåter – til Antarktis. I årene 1905 til 1914 ble det startet 25 hvalfangstselskaper i Sandefjord, som på slutten av 1920 hadde en flåte på 15 kokerier og over 90 hvalbåter.

Byen opplevde stor økonomisk oppgang, og hvalfangsten skapte positive ringvirkninger for næringslivet i byen og distriktet. Sesongen 1967-68 ble den siste for Sandefjords del. I dag holdes minnene fra denne viktige epoken i byens historie vedlike gjennom Hvalfangstmuseet og den restaurerete hvalfangstskuta Southern Actor, som ligger på museumsbrygga.

I 1968 ble Sandefjord og Sandar kommuner slått sammen til en kommune. I 2017 ble Sandefjord, Stokke og Andebu kommuner slått sammen, og i 2019 var innbyggertallet i overkant av 63.000 innbyggere.