Ingen andre steder ligger de fysiske minnene fra vikingtiden tettere enn i Vestfold – spesielt på strekningen fra Mølen i sør til Borre i nord.

Innenfor en avstand på rundt seks mil finner man store og imponerende gravhauger, minnene om Norges første by og stedene hvor våre aller viktigste funn fra vikingtiden ble gjort. Vestfold har til og med flere vikingskip, både i kopi og original.

Vikingfigur i tre — ©Simen Sørhaug – Visit Vestfold

Vikingveien Horten

Gildehallen er en unik rekonstruksjon av en kongelig hallbygning fra vikingtiden. Her på Borre har høvdinger og stormenn levd, her ligger de begravet – og her hviler de fortsatt.

Maktsenteret på Midgard vikingsenter

Midgard vikingsenter er Vestfolds senter for vikingtid! Vandre blant eldgamle gravhauger, besøk utstillingene, opplev den mektige Gildehallen rammet inn av en storartet palisade og tre inn på historisk grunn gjennom Midgard sin mektige porttårn.

Hos Midgard vikingsenter kan du møte vikingene, smake på den historiske maten de lagde, se de fantastiske håndverkene og ferdighetene deres. På vikinglekeplassen kan alle prøve aktiviteter som med pil og bue, øksekast og andre spennende vikingaktiviteter.

Kjøp billett til Midgard

Borrehaugene

Midgard vikingsenter ligger med god utsikt over de majestetiske Borrehaugene. På Borrehaugene ligger Nordens største samling av monumentale gravhauger fra vikingtid.

De fleste gravhaugene ligger innenfor det 182 mål store området som omfattes av Borreparken og utgjør et fredet kulturminne. Borre er et populært rekreasjonsområde med infotavler og tilrettelagt for vandring og sykkel.

Vikingveien Tønsberg

Rundt og i Tønsberg by finner vi fire store gravhauger på Farmannshaugen, Haugar og Oseberghaugen. De ligner hverandre i det ytre, men innholdet har vært svært forskjellig.

Oseberghaugen i Slagendalen inneholdt det mest spektakulære funnet av alle kjente vikingtids gravhauger. Foruten selve Osebergskipet besto funnet av en lang rekke gjenstander fra både hverdagsliv og religiøs utøvelse, mange prydet med vakre utskjæringer i det vi kaller osebergstil.

Vikingskip ved kai: To historiske vikingskip ligger fortøyd ved en kaI med bygninger i bakgrunnen, omgitt av dis og gråvær. — ©Saga Oseberg

Ved brygga i Tønsberg kan besøke Vikingodden, og se en kopi av Osebergskipet. Oseberghaugen er utstyrt med informasjonsskilter.

Slottsfjellet – Borgen på Fjellet

Borgruinene på Slottsfjellet er i hovedsak fra midten av 1200-tallet, og dermed et par hundre år yngre enn vikingtid. Men det har vært en form for forsvarsverker her også før 1200-tallet, kanskje tilbake i vikingtid. Da kong Sverre beleiret birkebeinerne på fjellet vinteren 1201/02 var det en treborg der oppe.

Restene av Tunsberghus er uansett så interessante at den som følger Vikingveien også bør ta seg tid til en avstikker opp på fjellet. Derfra har man en av Vestfolds flotteste utsikter, til byen og fjorden og det vakre kulturlandskapet rundt.

Slottsfjelltårnet i Tønsberg mot rosa-lilla solnedgangshimmel. Steintårn med norsk flagg på toppen. Silhuett av tre til venstre. — ©Frank K. Opsahl

I Slottsfjellmuseets Vikinghall presenteres Norges fjerde vikingskip, handelsskipet fra Klåstad, det eneste bevarte vikingskip som er plassert utenfor Oslo. I tillegg finnes historien om Osebergfunnet.

Vikingveien Sandefjord

Gokstad – et vikingskip og en gravhaug

Da Gokstadhaugen ble gravd ut i 1880 fikk vi for første gang solide kunnskaper om hvordan et vikingskip har sett ut. Gokstadskipet og gjenstandene er utstilt på Vikingskipshuset på Bygdøy (stengt: åpner igjen i 2026).

Du behøver ikke reise til Oslo for å se hvordan skipet ser ut. På Framnes kan du se kopien av skipet om sommeren, bygget i 1990 og ivaretatt av Båtlaget Gaia, som også har kopier av småbåtene fra Gokstadhaugen. Gokstadhaugen er et historisk område med gravhaug, informasjonstavler og park.

Ved havna i sentrum ligger Sandefjord Vikingpark. Her kan du følge med på bygging av Gokstadskipet og lære om tradisjonelt håndverk. Byggingen av skipet vil finne sted både i Sandefjord og på Vikingodden i Tønsberg.

Istrehågan – et skip av stein

Skipssettingen har så mye til felles med senere tiders vikingskip at vi velger å legge inn også Istrehågan på Vikingveien, selv om dette gravfeltet er enda eldre, antagelig fra 400-500 tallet, også benevnt folkevandringstid.

"Istrehågan gravfelt med hvite blomster i forgrunnen. Høye bautasteiner i ring omgitt av hvite vårblomster. Bartrær og løvtrær i bakgrunnen. — ©Visit Vestfold

Steinskipet ligger ved Jåberg i Tjølling, mellom Larvik og Sandefjord. Skipet er 24 meter langt og 9 meter på det bredeste.

Vikingveien Larvik

Mølen er et magisk sted

Også våre forfedre opplevde Mølen som noe helt spesielt. I løpet av jernalder og vikingtid ble det anlagt minst 230 små og store gravrøyser der, den største med en diameter på hele 35 meter.

Mange tror at Mølen var gravplass for en gren av den mektige Ynglingeætten, småkonger som styrte deler av Norge i tidlig vikingtid. I kvadet Ynglingatal forteller skalden Tjodolv fra Kvine at Vestfoldkongen Øystein Fret er begravet under steinhaugen på raets spiss. Øystein ble født rundt år 765, i så fall må haugen være fra tidlig på 800-tallet.

En spesiell, båtformet steinsetting som ble gravet ut i 1970-årene inneholdt jernnagler og kull og har antagelig inneholdt en brent båt. Man mener i dag at de fleste av gravrøysene på Mølen er anlagt i perioden 400-900 e. Kr, men noen av de store røysene oppe på åsen er antakelig fra yngre bronsealder, dvs. 1000-500 f. Kr.

Mølen er en del av UNESCO Global Geopark. Området har en særegen natur, botanikk og geologi.

Kaupang – Norges første by

I årene 2000-2003 ble det gjennomført nye, omfattende utgravninger. Det ble funnet rester etter hus, veier, brygger og produksjon av diverse slag. I alt fant man over 10 000 gjenstander; fra glassperler til mynter, støpeformer, bronsebeslag og draktspenner, keramikk og kammer.

Etterarbeidet pågår fortsatt og vil gi oss ytterligere kunnskap om vår vikingfortid og tidlig skandinavisk bykultur. Funnene forteller om et fast, levende samfunn med kontakt med hele Nord-Europa.

Byen ble anlagt i løpet av det første tiåret på 800-tallet og strakte seg i et 500 meter langt belte langs Kaupangkilens vestside. Kaupang kan ha hatt cirka 500 innbyggere og ble forlatt en gang på 900-tallet.

Det finnes også flere gravfelt fra vikingtid; på Nordre og Søndre Kaupang, på Bikjholberget og på Lamøya. Mange av gravene er arkeologisk undersøkt. Ikke langt fra Kaupang lå kongsgården, på det som i dag er gården Huseby.

Museet vikingbyen Kaupang er åpen for besøkende i sommersesongen.

Vikinger – typisk norsk

Visit Vestfold og Lorelou forklarer turister i 4 kortfilmer hva som er typisk norsk. I del 4 er det fokus på vikinger.

Vikingveien i Vestfold